Dagpengekalkulator

Hvor mye får du i dagpenger?

Dagpenger fra NAV beregnes som en dagsats: 2,4 promille av dagpengegrunnlaget, utbetalt for fem dager i uka. Over et helt år tilsvarer det 62,4 prosent av inntekten som ligger til grunn. Reglene og beløpene her gjelder 2026, med et grunnbeløp på 136 549 kroner.

Dagpengegrunnlaget er arbeidsinntekten din de siste tolv avsluttede kalendermånedene før du søker. Gir gjennomsnittet av de siste 36 månedene et høyere tall, brukes det i stedet. Inntekt over seks ganger grunnbeløpet regnes ikke med i grunnlaget, uansett hvor mye du har tjent.

Slik regnes dagpengene ut

1. Finn arbeidsinntekten din siste tolv avsluttede kalendermåneder, og gjennomsnittet per år av de siste 36.
2. Kontroller minsteinntekten: du må ha hatt minst 1,5 ganger grunnbeløpet siste tolv måneder, eller minst 3 ganger grunnbeløpet siste 36 måneder.
3. Bruk det høyeste av de to tallene som dagpengegrunnlag, men kutt det ved seks ganger grunnbeløpet.
4. Dagsatsen er 2,4 promille av grunnlaget.
5. Forsørger du barn under 18 år, legges det til et barnetillegg på 38 kroner per barn per dag, for fem dager i uka.
6. Dagpenger inklusive barnetillegg kan aldri overstige 90 prosent av dagpengegrunnlaget.
7. En egenandel tilsvarende tre dagsatser, ofte omtalt som ventedager, trekkes fra de første utbetalingene.

Det som overrasker: taket på 90 prosent

De fleste regner barnetillegget som et rent påslag. Det stemmer for de aller fleste, men ikke for alle. Regelen sier at dagpenger inklusive barnetillegg ikke kan utgjøre mer enn 90 prosent av dagpengegrunnlaget. Har du lavt grunnlag og flere barn, treffer du taket, og barnetillegget blir kuttet ned til det taket tillater. Ferietillegget holdes utenfor denne beregningen.

Den andre overraskelsen er egenandelen. Den er ikke en ventetid der du får ingenting og så starter utbetalingen på nytt. Den er et fast fratrekk tilsvarende tre dagsatser, som tas av de første utbetalingene etter at søknaden er innvilget.

Hvorfor ditt eget beløp kan bli et annet

Kalkulatoren regner fulle dagpenger for en person som er helt ledig. Jobber du delvis, graderes dagpengene etter timene du fører på meldekortet, og utbetalingen blir tilsvarende lavere. Er du permittert, gjelder egne regler for arbeidsgiverperioden før dagpengene starter.

Stønadsperioden avhenger av hvor mye du har tjent: 104 uker hvis arbeidsinntekten var minst 2 ganger grunnbeløpet, ellers 52 uker. Grunnbeløpet justeres hver 1. mai etter trygdeoppgjøret, og et nytt grunnbeløp endrer både minsteinntektskravet og taket på grunnlaget.

Dagpenger er skattepliktig inntekt. Beløpene kalkulatoren viser er før skatt, og NAV trekker skatt ved utbetaling. I tillegg opptjenes et ferietillegg på 9,5 prosent av brutto dagpenger i kalenderåret, som utbetales året etter.

Vanlige spørsmål om dagpenger

Hvorfor er dagpengene lavere enn jeg regnet med? To ting kutter oftest: taket på seks ganger grunnbeløpet, som rammer alle med høy inntekt, og at grunnlaget bygger på faktisk innrapportert lønn — ikke på avtalt årslønn. Har du hatt permisjon, sykdom eller deltid i perioden, trekker det grunnlaget ned.

Kan jeg få dagpenger uten å ha hatt jobb siste år? Ja, hvis du oppfyller kravet om minst 3 ganger grunnbeløpet i arbeidsinntekt siste 36 måneder. Da brukes gjennomsnittet av de tre årene som dagpengegrunnlag, og det er ofte lavere enn det siste året alene.

Får jeg barnetillegg for barn som ikke bor hos meg? Barnetillegget gis til den som forsørger barn under 18 år. Det er forsørgeransvaret som teller, ikke hvor barnet har folkeregistrert adresse. NAV vurderer dette i hver enkelt sak.

Hva skjer når stønadsperioden er brukt opp? Retten til dagpenger opphører når perioden på 104 eller 52 uker er ute. Ny periode krever ny opptjening. NAV har egne ordninger og tiltak for den som fortsatt er ledig, og du bør ta kontakt før perioden løper ut. Sjekk dine egne tall på nav.no.