Pensjonskalkulator

Hvordan bygges alderspensjonen din opp?

Alderspensjon fra folketrygden bygges opp som en pensjonsbeholdning. Hvert kalenderår du har pensjonsgivende inntekt, legges 18,1 prosent av inntekten til beholdningen. Det regnes bare med inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet. Reglene her gjelder 2026, med et grunnbeløp på 136 549 kroner.

Beholdningen er ikke en konto med penger på, men en beregnet sum som følger deg gjennom yrkeslivet og reguleres årlig. Når du tar ut pensjonen, deles beholdningen på et delingstall. Det er det som gjør pensjonen om til et årlig beløp — og det er der levealdersjustering kommer inn.

Slik regnes pensjonen ut

1. Finn den pensjonsgivende inntekten din for året.
2. Kapp den ved 7,1 ganger grunnbeløpet. Inntekt over dette gir ingen opptjening i folketrygden.
3. Legg 18,1 prosent av det avkortede beløpet til pensjonsbeholdningen.
4. Gjenta for hvert år du har hatt inntekt. Beholdningen reguleres underveis.
5. Ved uttak deles beholdningen på delingstallet for ditt årskull og din uttaksalder. Resultatet er årlig alderspensjon.
6. Del på tolv for månedsbeløpet.

Delingstallet finner du i Din pensjon på nav.no. NAV fastsetter det for hvert årskull, og det avhenger både av hvilket år du er født og av når du velger å ta ut pensjonen. Kalkulatoren ber deg derfor fylle det inn selv i stedet for å gjette.

Det som overrasker: taket og delingstallet

To ting gjør at pensjonen sjelden blir det folk forventer. Det første er taket på 7,1 ganger grunnbeløpet. Tjener du mer, gir de ekstra kronene ingen opptjening i folketrygden i det hele tatt. For høytlønte er derfor tjenestepensjonen fra arbeidsgiver og egen sparing en større del av den samlede pensjonen enn folketrygden er.

Det andre er delingstallet. Levealdersjustering betyr at pensjonen din fordeles over den forventede levetiden til ditt årskull. Lever kullene lenger, blir delingstallet høyere, og den samme beholdningen gir lavere årlig pensjon. Tar du ut pensjonen tidlig, deles beholdningen på flere år og hvert år blir mindre. Utsetter du uttaket, blir det motsatt. Delingstallene for et årskull fastsettes det året kullet fyller 61 år.

Hvorfor ditt eget tall kan bli et annet

Kalkulatoren regner i dagens kroneverdi og forutsetter samme inntekt alle år. Et virkelig yrkesliv har lønnsvekst, permisjoner, deltid og år uten inntekt, og hvert av dem endrer beholdningen.

Den dekker heller ikke alt du får. Alderspensjon fra folketrygden er bare én av tre kilder for de fleste: tjenestepensjon fra arbeidsgiver kommer i tillegg, og mange har rett til AFP. Er du født tidlig nok til å være omfattet av de gamle reglene, har du opptjening etter besteårsregelen og poengår, som ikke regnes på samme måte. Har du lav opptjening, sikrer garantipensjonen et minstenivå som kalkulatoren ikke beregner.

Opptjening gis også for annet enn lønn: omsorgsarbeid for små barn, førstegangstjeneste og perioder med dagpenger gir pensjonsopptjening etter egne regler.

Vanlige spørsmål om alderspensjon

Lønner det seg å vente med å ta ut pensjon? Utsatt uttak gir et lavere delingstall, og dermed høyere årlig pensjon resten av livet. Samtidig får du utbetalingen i færre år. Hva som lønner seg, avhenger av helse, annen inntekt og hvor lenge du regner med å leve.

Kan jeg jobbe og ta ut pensjon samtidig? Ja. Alderspensjon fra folketrygden avkortes ikke mot arbeidsinntekt, og du fortsetter å tjene opp pensjonsbeholdning av inntekten mens du står i jobb.

Hvorfor gir høy lønn ikke høyere pensjon? Fordi opptjeningen stopper ved 7,1 ganger grunnbeløpet. Den delen av lønnen som ligger over taket, gir ingen opptjening i folketrygden — den må eventuelt dekkes av tjenestepensjon eller egen sparing.

Hvor finner jeg mine faktiske tall? I Din pensjon på nav.no. Der står både den opptjente pensjonsbeholdningen din og delingstallene som gjelder for ditt årskull ved ulike uttaksaldre. Bruk de tallene i kalkulatoren.