Hvorfor det er viktig å følge med på skjermtid?

Skjermer har blitt en naturlig del av hverdagen – fra jobb og skole til fritid, underholdning og økonomi. De fleste av oss tilbringer en stor del av dagen foran en skjerm, og diskusjoner rundt «skjermtid» pågår stadig. Det er slettes ikke slik at all skjermtid er negativ, men det gjelder å ha et bevisst forhold til egen bruk av skjerm. Her ser vi nærmere på hva dette innebærer.

Internettets tosidige rolle i hverdagen

Det er ikke til å stikke under en stol at internett har gjort livet enklere på mange måter. Det gir blant annet rask tilgang til informasjon og mulighet til å kommunisere med mennesker verden over. Internett dekker imidlertid mye mer enn bare muligheter på jobb og i det sosiale.

Takket være dagens globale teknologi, kan vi blant annet enkelt få tilgang til varer og tjenester som tidligere var utenkelige. Et eksempel er finansverdenen, hvor privatpersoner nå kan handle aksjer og kryptovaluta på nett med bare noen tastetrykk. Ved å benytte seg av anbefalinger som lister over markedets beste trading plattformer på Aksjebloggen kan brukere enkelt finne riktig verktøy for sine behov og få umiddelbar tilgang. Ulike applikasjoner og verktøy gjør det også enklere å følge med på privatøkonomien sin og få bedre oversikt i hverdagen.

Samtidig som disse mulighetene kan gi mange fordeler, resulterer dagens teknologi i økt tid brukt foran skjerm. Jo enklere og raskere det er å nå informasjon, innhold og sosiale interaksjoner døgnet rundt, desto større er også risikoen for å miste oversikten over hvor mange timer som faktisk går med til skjermbruk.

Hvorfor skjermtid kan bli et problem

Det er ingen tvil om at skjermbruk er en nødvendighet i dagens samfunn, men samtidig kan overdreven skjermtid ha en rekke negative konsekvenser. Blant annet kan for mye passiv skjermtid gi dårligere søvnkvalitet og redusert konsentrasjon.

Normaliseringen av konstant tilgang på stimuli og kommunikasjon kan også gjøre at vi kjenner på uro og rastløshet dersom vi ikke er tilgjengelige på e-post eller sosiale medier. Det skaper rett og slett en form for avhengighet som det kan være vanskelig å venne seg av.

En interessant observasjon er imidlertid at det ikke nødvendigvis er mengden tid alene som skaper negative konsekvenser, men kvaliteten på hvordan vi bruker den. Aktiv deltakelse – som å lære noe nytt – kan gi bedre psykiske utfall enn passiv scrolling. Dermed gir ikke begrepet «skjermtid» et fullverdig bilde, så lenge vi ikke samtidig vurderer hva tiden brukes til.

Balanse mellom nytte og overeksponering

De potensielle negative effektene betyr likevel ikke at alt dreier seg om å redusere bruken til et minimum. Poenget er å balansere nytten av digitale verktøy med behovet for avkobling. Et godt eksempel er hvordan mange arbeidsplasser i dag legger til rette for at ansatte skal ta pauser uten skjerm, eller oppfordrer til «walk and talk»-møter ute i naturen.

Like viktig er det å skille mellom produktiv og uproduktiv tid på nett. Mens det å lese, lære eller bruke digitale verktøy til å investere kan oppleves meningsfullt, kan timevis med tankeløs scrolling på sosiale medier virke drenerende. Ved å holde oversikt over både total skjermtid og tid brukt på ulike applikasjoner blir det enklere å vurdere hva man egentlig får igjen for tiden man legger ned.

Teknologien som hjelp

Ironisk nok er det teknologien selv som gir oss de beste hjelpemidlene for å regulere forbruket. De fleste smarttelefoner og datamaskiner har i dag innebygde systemer for å loggføre total skjermtid. Her kan vi se hvor mange timer vi bruker på ulike apper og nettsteder, og til og med sette grenser for hvor lenge vi ønsker å holde på.

Steg en er dermed å innhente informasjon. Bare det å være bevisst egen skjermtid er ofte nok til å endre nåværende vaner. Deretter gjelder det å sette grenser for hvor mye tid man skal bruke på skjerm.

Hvordan redusere skjermtid

Når det kommer til selve handlingen, gjelder det bare å sette i gang. Et viktig steg er å starte med realistiske og personlige mål. Ikke alle trenger å halvere bruken over natten. For noen kan det være tilstrekkelig å legge fra seg telefonen en time før leggetid, eller å innføre skjermfrie måltider. Andre kan ha nytte av mer strukturerte tiltak som «digitale detox-dager».

Bedrifter kan også bidra ved å legge til rette for mer bevisste digitale vaner på jobb. Dette kan inkludere klare retningslinjer for e-post etter arbeidstid eller oppmuntring til uformelle møter uten skjermer.

Konklusjon

Skjermene våre er kommet for å bli og bringer med seg mange fordeler, men det er samtidig viktig å være bevisst på de potensielle ulempene. Her er det balanse som gjelder. Ved å følge med på total skjermtid tar vi i praksis eierskap over vårt eget digitale liv. Det handler ikke om å gi avkall på teknologien, men om å bruke den på en måte som fremmer både helse, læring og livskvalitet.