Hva koster det egentlig å spille på nett? Slik beregner du timeprisen

Det er lett å miste oversikten når små kjøp blir til store summer. Et månedlig abonnement føles billig, helt til det brukes lite. Et spill kan være gratis å laste ned, men likevel koste mye over tid.

Timepris gjør det enklere å sammenligne nettunderholdning med andre valg i hverdagen. Da kan en kveld med strømming, et nytt spill eller litt nettcasino vurderes med samme mål. Målet er ikke å finne ett riktig svar, men å få bedre kontroll.

Her forklares en enkel formel, og hvordan den kan brukes på flere typer nettaktiviteter. Eksemplene er bevisst konkrete, slik at regnestykket blir lett å kopiere. Til slutt kommer noen korte grep for å følge med over tid.

Timepris gjør nettunderholdning lettere å forstå

Mange utgifter til underholdning skjuler seg i engangskjøp, abonnement og små betalinger underveis. Når alt regnes om til kroner per time, blir det tydelig hva som faktisk betales for tiden som brukes. Derfor passer samme metode både for spill, strømming og pengespill.

Start med formelen og tidsbruk

Denne delen viser den enkleste måten å regne timepris på. Den forklarer også hvilke tall som bør brukes for at resultatet skal bli nyttig. Samme oppsett kan brukes uansett om aktiviteten er kort eller går over flere uker.

Først trengs total kostnad for en periode, og hvor mange timer aktiviteten faktisk brukes. For noen blir sammenligningen ekstra tydelig når utgiftene også gjelder norske casinoer eller andre pengespill på nett. Deretter deles kostnaden på timene, og svaret blir kroner per time.

Det viktigste er å velge en periode som er lett å måle, som en uke eller en måned. Noter tidsbruk så nøyaktig som mulig, gjerne med skjermtid eller spillhistorikk. Når tallene er stabile, blir timeprisen mer troverdig.

Slik går du frem: 1. Samle alle kostnader som hører til aktiviteten, som kjøp, gebyrer og abonnement. 2. Finn antall timer brukt i samme periode, basert på logg eller skjermtid. 3. Del total kostnad på timene, og skriv ned timeprisen. 4. Gjenta i flere perioder, slik at enkeltdager ikke styrer resultatet.

Tall kan også settes i en større ramme ved å se på vanlige husholdningsbudsjetter. SIFOs referansebudsjett for 2025 anslår 455 140 kroner i årlig nødvendig forbruk for en typisk kjernefamilie. Posten "lek og mediebruk" har økt 6,2 prosent det siste året for mange husholdninger. Budsjettet beskriver et akseptabelt forbruksnivå som skal gi rom for vanlige fritidsvalg, og OsloMet har publisert detaljene i en oppdatering for 2025. Det gir et nyttig sammenligningsgrunnlag når egen timepris virker høy.

Engangskjøp og abonnement, regn smart

Her handler det om kostnader som kommer som enkeltkjøp eller faste trekk. Regnestykket er likt, men det lønner seg å være nøye med hva som faktisk inngår, og ta gjerne grunnleggende råd om apper og programvare i betraktning. Ta med eventuelle tillegg, som ekstra innhold, lagring eller småkjøp i appen.

Ved engangskjøp blir timeprisen lavere jo mer spillet eller appen brukes. Små kjøp inne i spill kan derimot øke totalen raskt, spesielt når prisen vises som virtuell valuta. Forbrukerrådet har vist til en veileder fra EU-kommisjonen datert 21. mars 2025, som krever pris i lokal valuta og mindre uklare pakker. Fortnite trekkes frem som et eksempel på et spill som nå viser priser i ekte penger.

Abonnement krever et annet blikk, fordi kostnaden kommer selv når tjenesten står ubrukt. SIFOs referansebudsjett deler slike utgifter inn i poster som "lek og mediebruk individ" og "mediebruk og fritid husholdning", der internett, TV og strømmetjenester kan inngå. Spillkonsoll og annet fritidsutstyr kan også høre til, avhengig av husholdningen. Når faste beløp deles på faktiske timer, blir det lettere å se hva som bør beholdes. En enkel avslutning er ofte mer verdt enn å lete etter en perfekt pris.

Når penger står på spill

Denne delen ser på hvordan timepris kan brukes på pengespill. Poenget er å knytte pengebruk til tid, slik at det blir lettere å sette grenser. Det gir også et klarere bilde av hva en økt faktisk koster.

Store norske leksikon beskriver at over 80 prosent av befolkningen deltar i en eller annen form for pengespill. Samtidig står under 10 prosent av spillerne for over halvparten av omsetningen. Det sier noe om at pengebruken kan bli svært konsentrert, selv når mange spiller litt.

For timepris kan en enkel start være å se på netto pengebruk i en økt. Hvis 300 kroner går ut på tre timer, blir det 100 kroner per time, uavhengig av enkeltgevinster underveis. Spillevettregler fra en stor norsk aktør legger vekt på å bestemme både tapsgrense og tidsramme før spill starter. De peker også på å unngå å låne penger til spill, og å stoppe når grensen er nådd. Store norske leksikon anslår minst 50 000 spilleavhengige i Norge, og nevner 3,2 prosent barn og unge med klare tegn til spilleproblemer, som gjør grenser viktige.

Gjør tallene om til valg

Når timeprisen er klar, blir det enklere å prioritere uten å gjette. Et budsjettverktøy eller et enkelt regneark kan hjelpe med å samle utgifter til mediebruk, spill og fritid. Før beløpene knyttes til tidsbruk, er det lurt å få med småkjøp og gebyrer som ellers glemmes. Sett av fem minutter i uken til å føre kostnader og timer, så blir mønsteret tydeligere. I en tid der mange merker dyrere hverdagskostnader, kan små valg gi merkbar effekt.

Det trenger ikke være avansert for å fungere i praksis, og målet er et verktøy som brukes jevnlig. * Sammenlign timeprisen med andre fritidsvalg, som kino, trening eller gratis aktiviteter, før nye kjøp tas. * Gå gjennom abonnement og småkjøp hver måned, og fjern det som nesten ikke brukes.

Når underholdning regnes om til kroner per time, blir det lettere å velge med åpne øyne. En enkel formel kan gi mer ro i budsjettet og færre overraskelser ved månedsslutt.